Digitalisering av NRK's arkiver
Bildet viser en Digital Betacam (DigiBeta) maskin hos NRK fra 1998.
NRK fikk i 2013 en eksklusiv avtale med Norwaco, som gir dem rettigheter til å publisere alt egenprodusert innhold før 1997 på deres nettsider. Det er slik at mye av innholdet som NRK har produsert inneholder copyright materiale. Derfor har ikke NRK lov å publisere dette uten å inngå en avtale med dem som sitter på rettighetene, dette kan f.eks. være forfattere, journalister, musikere og fotografer.
Det er anslått at NRK trenger tillatelse fra ca. 60.000 forskellige rettighetshavere, dette gjør det i praksis umulig for NRK å gjøre enkeltavtaler med alle disse. Derfor har altså stortinget og politikerne vedtatt at Norwaco skal representre alle disse rettighetshavere. Avtalen med Norwaco løper til 1. Januar 2020, men NRK håper på at avtalen kan forlenges og utvides til å vise innhold også produsert etter 1997.
NRK sitter på et enormt stort arkiv, og ca. 35% av dette er egenproduserte materiale, dette utgør ca. 50.000 enkelt program produsert før 1997 som skal digitaliseres. Jobben med dette startet allerede i 2007, og er nå nesten ferdig. NRK har enda ikke noe god oversikt over hva arkivet faktisk inneholder, så derfor har tvarkivet sortert og kategorisert innhold, med linker til NRK's nettsider.
Desverre ble mange video kasetter og lydbånd slettet, og gjenbrukt helt opp til 1990-tallet. Magnetbånd var dyrt, og man konsentrerte seg derfor om å bevare stoff som ble vurdert å ha spesiell betydning eller gjenbruksverdi. Det betyr at mange historiske opptak er gått tapt, og kun 25% av radio og tv innholdet før 1970 er bevart i sentral arkivet til NRK. Nasjonalbiblioteket avd. Mo i Rana ble opprettet i 1989, og siden da er alt innhold fra radio og tv arkivert.
Det var 2" magnet bånd (2-inch quadruplex videotape) som var standard for opptak av program når NRK startet sine sendinger i 1960. Disse ble brukt helt fram til 1978, da gikk NRK over til 1" magnet bånd (type B videotape), og i 1986 ble BETA-SP video kassetter tatt i bruk som lagrings medium. Digital lagring av innhold ble tatt i bruk i 1993 i form av DIGI-BETA kassetter, og i 2007 ble dette systemet erstattet med programbanken.
Det meste av NRK's program arkiv (fra 1960 til 2007) ligger nå lagret på BETA-SP eller DIGI-BETA kassetter. BETA-SP er et analogt video kassett system som ble tatt i bruk i 1986. Dette systemet var basert på component video teknologi som lagrer lysstyrke (luminance) i et video spor, mens informasjon om farger (chrominance) blir lagret i et annet spor. BETA-SP har også to separate analoge lydspor med omtrent samme kvalitet som på FM-Radio modulasjon.
Digital Betacam (DIGI-BETA) ble tatt i bruk i 1993. Systemet bruker et digitalt komprimert video signal i 10-bit YUV format (med en bitrate på 90 Mbit/s). Systemet har også fire separate lydkanaler som kan inneholde 48 kHz - 20 bit PCM kodet ukomprimert lyd. Dette systemet ble brukt helt frem til NRK opprettet programbanken i 2007.
Trond Viggo Torgersen forran en magnetbånd avspiller (type B videotape) hos NRK i 1979.
Programbanken (som NRK nå bruker til lagring) består av en stor data server med flere hjelpe systemer. Her blir gamle DIGI-BETA og BETA-SP kassetter kopiert over til data server med en kvalitet på 50 Mbps. Video formatet er Sony's MPEG4 - X.AVC som er basert på den populære H.264/MPEG-4 AVC standarden. Dette video formatet har også støtte for 4K og 100 Mbps, noe som brukes mye på nyere produksjoner hos NRK drama.
Program som er lagret i programbanken, blir transkodet til fem forskjellige format (0,3 til 2,4 Mbps) før de publiseres på NRK's nettsider. Riks-TV gir deg en variable bitrate som ligger i snitt på ca. 7 Mbps, dette gir betraktelig bedre bilde kvalitet på NRK1 enn hvis du ser på nett-TV. Canal Digital har enda høyere bitrate på hele 15 Mbps, og en vanlig Blu-ray film ligger på rundt 20 Mbps.
NRK har en lagrings kapasitet på 30 petabyte (30 Millioner Gigabyte) i programbanken, og i tillegg står en backup server i fjellet hos Nasjonalbibliotekt avd. Mo i Rana med samme kapasitet og innhold. Denne backup serveren kan overta hvis programbanken på Marienlyst plutselig ikke er tilgjengelig. Lagrings systemet i hoved server er tape basert (Oracle StorageTek), og består av 6600 magnet taper som kan hentes ut ved hjelp av en robotarm.
Foran taperoboten ligger et støttesystem (SAN) som fungerer som en stor cache (buffer). Her ligger populært arkivstoff som nylig har vært hentet ut og de program som mest etterspurt på nett-TV. Dette sparer brukerne for tid, slik at de slipper å vente på at taperoboten skal hente ut riktig program fra lager, samt at programmet allerede er ferdig transkodet for nett-TV.
NRK har på digitaliseringsenheten 12 DIGI-BETA/SP-maskiner, 2 DV-maskiner, 2 HD maskiner 2 XDCAM- og 1 HD XDCAM. NRK har også 2 BCN-maskiner for å kopiere gamle 1" og 2" bånd (type B videotape) som ble brukt på 60 og 70-tallet. Film var også opptaksmedium for sendingene frem til 80-tallet, og det er gjort en betydelig jobb for å bevare og redde dette innholdet.
Da NRK startet sine sendinger konsentrerte de seg om teknikk og distribusjon, så kun reportasjer på film er bevart. Utstyr for opptak var svært kostbart, men to maskiner for opptak ble bestilt fra USA våren 1960. Fjernsynsteateret (som f.eks. Den fjerde nattevakt) ble send direkte med pauser, slik at skuespillerne kunne skifte kostyme, og dekoren kunne endres mellom de enkelte scener.
Det har vært en enorm etterspørsel, og NRK har prioritert de mest etterspurte program først: På toppen av listen finner vi Jul i Skomakergata, Pompel og Pilt, Lille lørdag, Påskekrim som Rød snø, Brødrene Dal, Kroppen med Trond-Viggo Torgersen, Labbetuss, Midt i Smørøyet og Norge Rundt. NRK har prioritert kvantitet forran kvalitet de siste årene, så mye av innholdet trenger en grundig sjekk av teknisk kvalitet i ettertid.
Av Øyvind Nilsen den 7. November 2016
Bildet viser en Digital Betacam (DigiBeta) maskin hos NRK fra 1998.
NRK fikk i 2013 en eksklusiv avtale med Norwaco, som gir dem rettigheter til å publisere alt egenprodusert innhold før 1997 på deres nettsider. Det er slik at mye av innholdet som NRK har produsert inneholder copyright materiale. Derfor har ikke NRK lov å publisere dette uten å inngå en avtale med dem som sitter på rettighetene, dette kan f.eks. være forfattere, journalister, musikere og fotografer.
Det er anslått at NRK trenger tillatelse fra ca. 60.000 forskellige rettighetshavere, dette gjør det i praksis umulig for NRK å gjøre enkeltavtaler med alle disse. Derfor har altså stortinget og politikerne vedtatt at Norwaco skal representre alle disse rettighetshavere. Avtalen med Norwaco løper til 1. Januar 2020, men NRK håper på at avtalen kan forlenges og utvides til å vise innhold også produsert etter 1997.
NRK sitter på et enormt stort arkiv, og ca. 35% av dette er egenproduserte materiale, dette utgør ca. 50.000 enkelt program produsert før 1997 som skal digitaliseres. Jobben med dette startet allerede i 2007, og er nå nesten ferdig. NRK har enda ikke noe god oversikt over hva arkivet faktisk inneholder, så derfor har tvarkivet sortert og kategorisert innhold, med linker til NRK's nettsider.
Desverre ble mange video kasetter og lydbånd slettet, og gjenbrukt helt opp til 1990-tallet. Magnetbånd var dyrt, og man konsentrerte seg derfor om å bevare stoff som ble vurdert å ha spesiell betydning eller gjenbruksverdi. Det betyr at mange historiske opptak er gått tapt, og kun 25% av radio og tv innholdet før 1970 er bevart i sentral arkivet til NRK. Nasjonalbiblioteket avd. Mo i Rana ble opprettet i 1989, og siden da er alt innhold fra radio og tv arkivert.
Det var 2" magnet bånd (2-inch quadruplex videotape) som var standard for opptak av program når NRK startet sine sendinger i 1960. Disse ble brukt helt fram til 1978, da gikk NRK over til 1" magnet bånd (type B videotape), og i 1986 ble BETA-SP video kassetter tatt i bruk som lagrings medium. Digital lagring av innhold ble tatt i bruk i 1993 i form av DIGI-BETA kassetter, og i 2007 ble dette systemet erstattet med programbanken.
Det meste av NRK's program arkiv (fra 1960 til 2007) ligger nå lagret på BETA-SP eller DIGI-BETA kassetter. BETA-SP er et analogt video kassett system som ble tatt i bruk i 1986. Dette systemet var basert på component video teknologi som lagrer lysstyrke (luminance) i et video spor, mens informasjon om farger (chrominance) blir lagret i et annet spor. BETA-SP har også to separate analoge lydspor med omtrent samme kvalitet som på FM-Radio modulasjon.
Digital Betacam (DIGI-BETA) ble tatt i bruk i 1993. Systemet bruker et digitalt komprimert video signal i 10-bit YUV format (med en bitrate på 90 Mbit/s). Systemet har også fire separate lydkanaler som kan inneholde 48 kHz - 20 bit PCM kodet ukomprimert lyd. Dette systemet ble brukt helt frem til NRK opprettet programbanken i 2007.
Trond Viggo Torgersen forran en magnetbånd avspiller (type B videotape) hos NRK i 1979.
Programbanken (som NRK nå bruker til lagring) består av en stor data server med flere hjelpe systemer. Her blir gamle DIGI-BETA og BETA-SP kassetter kopiert over til data server med en kvalitet på 50 Mbps. Video formatet er Sony's MPEG4 - X.AVC som er basert på den populære H.264/MPEG-4 AVC standarden. Dette video formatet har også støtte for 4K og 100 Mbps, noe som brukes mye på nyere produksjoner hos NRK drama.
Program som er lagret i programbanken, blir transkodet til fem forskjellige format (0,3 til 2,4 Mbps) før de publiseres på NRK's nettsider. Riks-TV gir deg en variable bitrate som ligger i snitt på ca. 7 Mbps, dette gir betraktelig bedre bilde kvalitet på NRK1 enn hvis du ser på nett-TV. Canal Digital har enda høyere bitrate på hele 15 Mbps, og en vanlig Blu-ray film ligger på rundt 20 Mbps.
NRK har en lagrings kapasitet på 30 petabyte (30 Millioner Gigabyte) i programbanken, og i tillegg står en backup server i fjellet hos Nasjonalbibliotekt avd. Mo i Rana med samme kapasitet og innhold. Denne backup serveren kan overta hvis programbanken på Marienlyst plutselig ikke er tilgjengelig. Lagrings systemet i hoved server er tape basert (Oracle StorageTek), og består av 6600 magnet taper som kan hentes ut ved hjelp av en robotarm.
Foran taperoboten ligger et støttesystem (SAN) som fungerer som en stor cache (buffer). Her ligger populært arkivstoff som nylig har vært hentet ut og de program som mest etterspurt på nett-TV. Dette sparer brukerne for tid, slik at de slipper å vente på at taperoboten skal hente ut riktig program fra lager, samt at programmet allerede er ferdig transkodet for nett-TV.
NRK har på digitaliseringsenheten 12 DIGI-BETA/SP-maskiner, 2 DV-maskiner, 2 HD maskiner 2 XDCAM- og 1 HD XDCAM. NRK har også 2 BCN-maskiner for å kopiere gamle 1" og 2" bånd (type B videotape) som ble brukt på 60 og 70-tallet. Film var også opptaksmedium for sendingene frem til 80-tallet, og det er gjort en betydelig jobb for å bevare og redde dette innholdet.
Da NRK startet sine sendinger konsentrerte de seg om teknikk og distribusjon, så kun reportasjer på film er bevart. Utstyr for opptak var svært kostbart, men to maskiner for opptak ble bestilt fra USA våren 1960. Fjernsynsteateret (som f.eks. Den fjerde nattevakt) ble send direkte med pauser, slik at skuespillerne kunne skifte kostyme, og dekoren kunne endres mellom de enkelte scener.
Det har vært en enorm etterspørsel, og NRK har prioritert de mest etterspurte program først: På toppen av listen finner vi Jul i Skomakergata, Pompel og Pilt, Lille lørdag, Påskekrim som Rød snø, Brødrene Dal, Kroppen med Trond-Viggo Torgersen, Labbetuss, Midt i Smørøyet og Norge Rundt. NRK har prioritert kvantitet forran kvalitet de siste årene, så mye av innholdet trenger en grundig sjekk av teknisk kvalitet i ettertid.
Av Øyvind Nilsen den 7. November 2016